Found at: http://trance.net/article/articleprint/91/-1/4/
|
Top level
Music reviews
Distance er ute med jubileumsnummer i Distance to goa serien. Gjennom hele ti samlere, mange av dem dobbelt album, ha mange fått et innblikk i hva som rører seg på Goa/psytrance scenen gjennom årene. Det fine med slike samlere er at det er ganske lett å følge utviklingen og forandringene innen genren fra år til år. I dag lyder psytrancen totalt ulikt det den gjorde i 1995. Distance to Goa serien har vært litt opp og ned i kvalitet. De siste årene har det vært dobbelt cd`r, der cd 1 har vært umixet og cd 2 har vært mixet av en kjent artist. Denne gangen er det svenske Robert Leiner sin tur til å mixe.
Distance To Goa 10 Distance Records 2001 Di2152
CD1:
1. Ticon "Super Model Girlfriend"
2. Son Kite "Bitter Sweet"
3. Man Made Man "XPI"
4. Wizzy Noise "Plastic Mold"
5. Deedrah "Reload" (GMS Remix)
6. Psychaos "Free Radical"
7. Cydonia "Bass Monster"
8. Slinky Wizard "Hit & Run" (Original Mix)
9. Updata "Creeper" (Magnat Good Morning Mix)
CD2: (Mixet av Robert Leiner)
1. Sinister Asociation "How Does It Taste"
2. Tromesa "Muchomory"
3. Sonic Fusion "Tokyo"
4. The Source Experience "Helium"
5. Slinky Wizard "Hit & Run" (Slick Dick Remix)
6. Vibrasphere "Urban Grace"
7. Headspace "Psychosis"
8. K.A.B. vs Son Kite "Yetto Come"
9. Audibelle "Figure"
Serien har ofte fine kovere. Denne gang har de bilder fra middelhavet, med fiskestim på forsiden og de karakteristiske bergene med grotter inni. Samleren denne gang har et ganske svenskt preg over seg med tanke på musikk valget. Første to låtene er laget av svenske artister. Først Ticon som har gitt ut album i år. Låta er uten tvil inspirert av Atmos stilen. En rullene groovy bass i svært dansbart tempo, med diverse herlige ekko lyder inni. Et par ganger får vi også behagelige gitar partier. En god dansbar låt, men ikke særlig psykedelisk. Låt nr. 2 er av svenske Son Kite. De er kjent for sin svært minimalistiske stil. De har sluppet sitt andre album i år. Da jeg hørte deres første album "Minilogue" syntes jeg dette var ekstremt kjedlig. Det blir også låta de har her. Grunnen til dette er at musikken egner seg klart best live på kraftige anlegg. Det har jeg dessverre ikke fått med meg enda, unntatt et svært misslykket live sett på Arvika Festivalen for et par år siden.
Man Made Man serverer låt nr. 3. En skikkelig sær industriell breakbeat house aktig låt. Ganske kjedlig og lite variert. Greske Wizzy Noise har med en låt på de fleste samlere for tiden. Den enorme produktiviteten deres gjør seg utslag på kvaliteten. Låta her er som vanlig ganske hard techno inspirert og minimalistisk. Ikke det helt store. Låt nr. 5 er den kjente "Reload" låta til Deedrah. Her remixet av GMS. Denne remixen er også å finne på singelen "Far And Away". En god hard låt med et utrolig vridd fiolinspill. En av årets klart største psytrance slagere for dansegulvet. Psychaos gir oss så en knall hard techno infisert låt. Dette nærmer seg jo nesten gabba techno! Jeg skjønner nesten ikke at dette kan defineres som psytrance. Cydonia er blant mine favoritt grupper, men låta "Bass Monster" fenger ikke meg slik tidligere Cydonia låter har gjort, selv om denne låta faktisk har blitt spilt mye på festivaler i år. Igjen den minimalistiske kjedlige stilen. Det finnes god og dårlig minimalisme. Dette synes jeg er dårlig.
Slinky Wizard har det siste året vært mye i fokus med mye live opptredener og nye låter. Låta "Hit & Run" synes jeg er beste låta på cd 1. Skikkelig psykedelisk, ganske variert og mye tøffe lyder. Antagelig beste låta Slinky Wizard har kommet med i senere tid. Updata er et nytt navn for meg, og avslutter cd 1. For meg er det utrolig at de kan ha med en slik låt på en samler som dette. Låta minner meg mest om progressive house! Skuffende...
Alt i alt en skuffende cd 1, bortsett fra tre låter som du like godt kan skaffe deg fra andre steder. Svenske Robert Leiner eller "The Source Experience" som han kaller seg har mixet cd 2. Han har i grunnen aldri laget psytrance, men heller transete techno. Det gjør seg utslag på denne mixen. Først ut er en techno låt som varierer litt i tempo, før en jazzete Tromesa låt kommer inn som nr. 2. En av de klart dårligere Tromesa låtene jeg har hørt. Deretter går vi rett over i techno land igjen med Sonic Fusion, før Robert Leiner selv (The Source Experience) serverer en ganske fin transete låt som minner meg litt om The Orb! Etter noen års pause fra utgivelser er det godt å se at gode gamle "Robban" gir oss nye godbiter! Han har også startet et nytt label. Fleebite Records heter det, og der kan vi nok vente oss endel spennende utgivelser i tiden framover.
Så er det tid for litt psykedelisk igjen med Slinky Wizard. Samme "Hit & Run" låta som på cd 1, men her en mye mere minimalistisk remix. Originalen er helt klart å foretrekke. Deretter tar Vibrasphere over med en veldig dansbar låt, men så er det en litt for brå overgang til en ganske svevende techno låt av Headspace. Så er det klart for svenske Son Kite som gir oss en av de bedre låtene jeg har hørt fra dem. Kanskje fordi de her samarbeider med noen som kaller seg K.A.B. Svenske Ticon tar så over. En ganske kjedlig og lite variert Ticon låt.
Norske Roland Lifjell under navnet Audibelle avslutter faktisk det hele med låta "Figure". Faktisk beste låta på cd 2 etter min mening! Låta er ganske dyp og mørk, men minimalistisk og transete. Den minner om en hardere stil av Saafi Brothers eller Eternal Basement. Roland har spillt som dj i inn og utland i over ti år nå, har sitt eget radio program på Radio Nova (Rytmosfæren) og driver platebutikk med hovesaklig ny vinyl innen techno og psytrance. Han har de siste årene begynt å lage musikk under navnet Audibelle og skal visstnok gi ut noe på Robert Leiners nye label Fleebite Records.
CD 2 er i grunnen en ganske rar mix, ettersom Robert Leiner mixer sammen så ulike genre av musikk. Dette gjør det nok ekstra interessant for noen, men majoriteten som forventer seg hovedsaklig psytrance vil nok bli skuffet. Alt i alt er Distance To Goa 10 temmelig dårlig, og gir et snevert innsyn i hva som rører seg av psytrance i disse dager. For her er det hovedsaklig det minimalistiske scando soundet som regjerer.
Per Kristian
