Found at: http://trance.net/article/articleprint/52/-1/4/
|
Shpongle "Tales Of The Inexpressible"
|
|
Top level
Music reviews
The psychedelic circus is in town! Endelig! Det andre Shpongle albumet er ute. Når albumet "Are you shpongled?" kom ut på Twisted i 1998, var dette antagelig det største som har skjedd av psykedelisk ambient gjennom alle tider! Lite hadde vi hørt av Shpongle før det albumet kom, utenom et par låter på Infinite Excursions 1 og 2 på TIP Records. Men da "Are you shpongled?" kom, fikk vi et mere helhetlig perspektiv på musikken, og hele albumet var som en lang herlig reise inn i en magisk ukjent verden. Det var så fantastisk at få kunne vell tro at de skulle klare å komme i nærheten av noe slikt igjen. Ordet Shpongle fikk Raja Ram og Simon Posford fra en skog i Sør-Amerika som het Shpongle Forest.
Shpongle "Tales Of The Inexpressible" Twisted 2001 TWSCD13
1. Dorset Perception 08:12
2. Star Shpongled Banner 08:23
3. A New Way To Say Hooray! 08:32
4. Room 23 05:05
5. My Head Feels Like A Frisbee 08:53
6. Shpongleyes 08:56
7. Once Upon The Sea Of Blisful Awareness 07:31
8. Around The World In A Tea Daze 11:22
9. Flute Fruit 02:09
Simon Posford og Raja Ram kan vell trygt sies å være to av de aller største vi har av artister i denne verden. Simon Posford er også sagt å være nåtidens Mozart! Alt de deltar i har en tendens til å bli genialt, og det er ikke få prosjekter disse karene har deltatt i! Men nok om deres biografi for denne gang.
Alle husker vell det første Shpongle coveret, med det tøffe "sol ansiktet" (Shpongle mannen som andre kaller den). Det er selfølgelig med denne gangen også. Coveret denne gang er noe av det fineste jeg har sett. En person ser utover en vakker dal (samme person som på Hallucinogen coveret "The Lone Deranger"?), med fjell og vann, og over det hele er "sol ansiktet". Inne i coveret er noen bilder av blant annet Raja Ram røykende og med en Shpongle maske i tillegg til et bilde av Simon Posford i full konsentrasjon i Hallucinogen studioet. Coveret er også preget av vakre farger og typiske Raja Ram tegninger. Som vanlig er Mark Neal innblandet i cover designen.
Det er få album jeg har vært så spent på å få høre. Jeg klarte derfor ikke å la være å ta en tyvlytt på www.shpongle.com før albumet kom ut. Det var ikke akkurat dårlig det jeg fikk høre. Da jeg fikk hele cd`n hørte jeg på den gang på gang en hel dag! Albumet er veldig forskjellig fra det første. Her er det stor variasjon i stil mellom hver låt., og man får ikke den helhetlige lange reise følelsen som i det første albumet. Det er tatt i bruk mindre av Raja Rams fløyte, men mer inspirasjon fra andre musikk stiler og lyder.
Først ut er en skikkelig latin amrikansk låt, men det tar ikke lang tid før herlige shpongle lyder triller inn. Veldig etnisk og uvant, men det minner litt om Juno Reactors "Pistolero" til tider. Totalt ukjent start allerede i forhold til det første albumet. Tøffe rytmer er det også med i låta, og det er variasjon fra start til slutt. Etterhvert kommer det også inn en herlig kvinnestemme som synger litt oppå rytmene mens stemmen blir vrengt. Veldig behagelig og inponerende gitarspill, som de har fått hjelp til av en ved navn Pete Callard. Plutselig inne i alt dette får vi også en liten jassete trompet salutt. Alle låtene er laget slik at de glir veldig fint over i hverandre, så man får en slags reise følelse her også.
Låt nr. 2 begynner med kjente Shpongle rytmer. Inn glir det en behagelig stemme, litt piano før en asiatisk melodi triller inn. Raja Rams fløyte er også innom. Det hele tvinnes rundt og er utrolig vakkert. Etterhvert kommer det inn hardere rytmer som gjør at man nesten bare må danse eller får lyst til å fly av gårde. Ting skjer underveis, og plutselig er vi innom en fotball stadio og hører kamprop. Det hele satt sammen på en måte som gjør at man får frysninger på ryggen! Disse karene får til det utroligste. På låt nr. 3 får vi lære en ny måte å si hurra på. Den begynner rolig og behagelig med noen rare shpongle stemmer. Deretter kommer noen joik aktige rop med etterfølgende stammerop som minner litt om noe fra Banco de Gaias "Maya" album. Inn triller det jungle aktige rytmer, og endelig; Raja Rams herlige fløyte spill!
Låt nr. 4 begynner ganske dub aktig, faktisk noe liknende endel Dub Trees låter. Men så glir det over i herlige toner med litt behagelig sang, fløytespill, piano og indianer rop. Gode overganger innfører stadig nye shpongle elementer av rytmer og lyder. Så dreier låta om, og ender med litt chilla jassete lyder. Låt nr. 5 begynner med shponglestemmen som sier at "My head feels like a frisbee". Så er det klart for en ny reise. Vi begynner med Rajas fløyte, litt munnspill og polka liknende rytme. Vi går innom irsk folkemusikk med Celtic Cross liknende melodi, før vi blir hevet inn i en ellevill sambarytme og karnevall i Rio! Her forblir vi en stund i rene samba land, og det er vanskelig å ikke bli revet med, selv om vi aldri har likt samba før, for måten disse karene gjør det på er helt utrolig! Det blandes også inn spanske toner med Rajas fløyte igjen. Det høres ut som det er et stort orkester som spiller!
Etter reisen i samba land, begynner det rolig og behagelig igjen i låt nr. 6 med lyder fra en landsby med tropiske fugle lyder, før en dyp og skummel lyd brer seg inn. En rytme vagger av gårde i rolig tempo, med litt "gamma goblins" liknende lyd lagt oppå. Dub Trees inspirasjon er tilbake og det skjer ikke allverdens utover i låta sammenliknet med resten av låtene på cd`n. Likevell er det mye variasjon og behagelig å lytte til. Men så er det klart for en av de mest chilla låtene jeg har hørt! Den begynner med helt sykt behagelige toner, før en rytme kommer inn med en kvinnestemme som synger så vakkert at jeg må gi meg over. Vokal kan være virkelig fint i blant. Till tider minner det litt om norske Bel Canto, men dette knuser Anneli Drecker ned i støvlene!
Nest siste låt er en ny reise. Man kan bare lukke øynene, leve seg inn i musikken og bli revet med på en vanvittig tur rundt verden. Vanskelig å beskrive denne låta, for her er det ingredienser fra så utrolig mye! Man svever av sted i en syk blanding av lyd. Man er innom russisk polka, litt korsang, film musikk, litt cello med gode vante shpongle rytmer oppå, før en opera stemme synger. Man får litt Anneli Drecker følelse igjen også. Plutselig kommer det inn kammer musikk fra middelalderen før en muslimsk mannestemme ber til Alla! Rytmetempoet settes opp og vi flyr videre med en blanding av lyder fra mange kanter av verden. Hele låta er som et eventyr. Etter en slik reise er det godt å få pustet ut, og det får man til de grader i siste låt "Flute Fruit" med Raja Rams herlige fløyte spill og Simon Posfords mystiske elektronikk i bakgrunnen. Mere behagelig avslutning går det nok ikke ann å få.
Jeg synes det er dumt å sammenlikne dette albumet for mye med det forrige, for dette er så forskjellig og nyskapende, at det ikke blir riktig å sammenlikne dem. Uten tvil årets album! Simon Posford og Raja Ram er i en klasse for seg. Ingen over, ingen ved siden av. Hele dette albumet er godt tvers igjennom, og selv om du ikke liker alle genrene de har blandet inn, gjør de dette på en måte som gjør at til og med fotball brøl kan bli behagelig fin musikk. Det sier nok! Uten denne i platesamlinga mangler du noe stort!
Per Kristian
