Aprilutgivelsene renner inn. Først ut er det nye albumet til Shakta, for oss som ikke laster ned på mp3:
Shakta "Out Of Sight" Dragonfly, April 2001 BFLCD46
1 Amazon
2 Threads
3 Next Stop Kawaguchi
4 Dirty Bouka
5 Questions
6 Too Close (Digitalis)
7 Quiet Science
8 Answers
9 System 16
10 Out Of Sight
Ja, så kom det tredje albumet fra Shakta, eller Seb Taylor som han egentlig heter. Shakta var en av mine største favoritter da han kom ut med albumet "Silicon Trip" på Dragonfly i 1998. Så kom han ut med albumet "The Enlightened Ape" på Dragonfly i 1999. Men da var jeg ikke særlig inponert over utviklingen hans mellom de to albumene. Det var selvfølgelig bra, men han hang veldig igjen i den gamle goa stilen. Veldig melodisk, og det var mest fokusert på lydene og melodiene framfor rytmene. I mellomtiden har han gitt ut blant annet et mer break beat aktig album under navnet Digitalis på Matsuri ("The 3rd State")
Så hvordan er så det nye albumet? Totalt forandret! Shakta har totalt skiftet stil fra tidligere utgivelser, og spør du meg er det nesten litt for stor forandring. I "Out Of Sight" er det rytmene som er hovedelementet hele veien. Han har altså fulgt trendene innen psytrance verdenen, blitt mere minimalistisk og fokusert mere på rytmene. Det kan virke som en mellomting mellom Digitalis og Shakta.
Men det er langt i fra gjennomført minimalisme. Rytmene varierer enormt hele veien og stadig rare "smålyder" kommer innom. Men det er ikke i nærheten av de fine psykedeliske lydene han brukte før. Det som er fint er at rytmene blir aldri kjedelige. Oppå basstrommene er det stadig vekk masse rullende break beat rytmer. Faktisk inponerende bra. Innimellom kommer det også behagelige toner som går fort ut igjen. Veldig dansbart hele veien. Dette er musikk det tar lang tid å gå lei av. Han har gått langt vekk fra det happy goa soundet, til fordel for mere dystert og mørkt lydbilde.
Han har også tatt med en break beat låt med drum`n`bass aktig bass og lyd ("Too Close"), altså en digitalislåt. Den skiller seg veldig ut fra resten av låtene. Det er også et slags "hidden track" på cd`n som ikke står på coveret (låt nr 11). Men dette må i grunnen bare være en kødd fra Seb Taylor. For det er noe trompetaktig "barne TV lyd" aktig greier. Coveret er som vanlig fint fra den kanten. En vei i en jungel med rosa himmel over. Inni coveret er det endel bilder fra forskjellige parties han har spillt på, alt fra Mexico til Japan.
Jeg likte dette albumet godt. Han har virkelig forandret stil. Jeg gir den terningkast 5. Anbefales!
Per Kristian
Top level
Music reviews